Rettferdighet / frelsesvisshet

1. Gud vil at ALLE mennesker skal bli - og forbli - frelst!

1.Tim.2:4 "Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse."

Det aller, aller viktigste for Guder at alle mennesker blir frelst, og blir et barn av Ham. Når du blir frelst, blir du et barn av Gud, med alle de rettigheter et innebærer.

2. Hvorfor vil Han det?

Gud skapte mennesket for å ha kontakt med det, og for å være sammen med oss!

1.Mos.1:26 "Så sa Gud: «La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse. De skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over feet, over hele jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden."

I syndefallet kom mennesket bort fra Gud, for Gud er hellig, og kan ikke være i nærheten av synd (1.Joh.5:17, Rom.9:14.).

3. Hva gjør Gud da?

Gud gjør det Han kan for å fortsatt ha kontakt med mennesket: Enok, Noah, Abraham, Isak, Jakob, loven. Det er kun blod som kan tilgi synd (Heb.9:22). Blodet av dyr dekker over synd, så Gud kan ha Sitt eget folk. Men det skulle komme noe bedre!

Rom.8:32 "Han som ikke sparte Sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, hvordan skal Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?"

Gud sendte Jesus for å dø, så Hans blod kan rense fra synd (1.Joh.1:7).

4. Hvorfor gjør Han det?

Ef.1:5-6 "Ved Jesus Kristus har Han forutbestemt oss til barnekår hos Seg Selv, etter Sin viljes gode velbehag, til pris for Sin nådes herlighet. Ved den tok Han oss til nåde i Den Elskede."

Du er frelst for Guds skyld! Det er ingen som er mer interessert i at du skal være frelst enn Han er! Om du har vært forelsket noen gang, vet du hvor mye du lar passere hos din utkårede. På samme måte er det med Gud: Han elsker oss så høyt at Han til og med var villig til å la Jesus dø for våre synder. Når Han lot det skje ville det være ganske rart om det bare gjaldt for få, heldige mennesker!?

Sal.31:4 "For Du er min klippe og min festning. Derfor, for Ditt navns skyld, led meg og før meg!"

David hadde det forholdet til Gud at det var Han som fikk sørge for å beskytte og bevare David. Og det er nettopp det frelse er: Beskyttelse fra fare, og rett til et liv sammen med Gud.

5. Guds natur

Gud er kjærlighet (1.Joh.4:16)! Han står ikke klar for å ødelegge for oss, men Han er der ALLTID for å hjelpe oss. Den Gud som alltid vil hjelpe oss, VIL at vi skal være frelst (Joh.3:17). Når vi lærer oss å tenke slik, vil det ikke være noe problem å nærme seg Gud (Heb.11:6). Han elsker når vi kommer til Ham, og det er hos Han vi får det vi trenger for å leve det kristne livet (2.Kor.9:8). Men det er ikke motivert ut fra at vi tenker at vi må komme til Gud snart om Han ikke skal bli sur på oss, men ut fra kjærlighet, for Han har allerede elsket oss først (1.Joh.4:19).

"...I profan gresk har ordgruppen en meget vid anvendelse. Ordene brukes om redning fra akutt livsfare, krig, havsnød, o.l., det kan brukes om hjelp ut av en vanskelig, rettslig situasjon, om en leges hjelp i sykdomsnød, om en lykkelig hjemkomst etter reisens farer. I termene er også innlagt begrepene beskyttelse, bevarelse, benådning. Det betegner tillike en tilstand av velbefinnende, helse, framgang, en opprettholdelse av indre vesen, verd, karakteristiske egenskaper. Ordene har også et moralsk og religiøst innhold. I Septuaginta (den greske oversettelsen, min anm.) brukes sózo som oversettelse for ikke mindre enn 15 forskjellige hebraiske verb. De viktigste hebraiske ord er verbet jasja og substantivene jesja, jesjua og tesjua. Roten i disse ord inneslutter begrepene rommelig, vidstrakt, fri fra begrensning og innskrenkning. Verbet jasja betyr således: å berede plass, skaffe rom, føre ut i vidt rom, ut av trengsel. Ordene jesja, jesjua, tesjua, betegner dels selve handlingen å frelse eller sette fri, dels tilstanden som følger av denne handling. Begrepet frelse i GT rommer derfor i seg: befrielse fra ytre og indre trengsel, tvang, eller fiender på forskjellige områder, samt den derav følgende tilstand av lindring, frihet, ro, hvile, sikkerhet, trygghet, velstand. Det som begrepet står for, nærmer seg ofte det som ligger i ordet sjalom, fred, enhetlighet, fullstendighet, den tilstand som rår når faren er overstått og avløst av et normalt, lykkelig forhold... Begrepet frelse er i Det Gamle Testamente således meget omfattende. Det omfatter hele menneskelivet med alle dets aspekter, med redning fra alt som truer og ødelegger det, med beskyttelse og bevarelse. Positivt betyr frelse alt som fremmer lykke, velstand, utvikling og fremgang..."

Videre står det:

"...Frelsen er imidlertid også individuell. Gud frelser den enkelte fra onde mennesker, personlige fiender, Salme 18:4, forfølgere, Salme 7:2flg., baktaleres tunger, Job 5:15,16, makthaveres overgrep, Job 5:15. Han frelser i sykdomsnød, Job 33:19-25. Men frelsen bringer først og fremst guddommelig hjelp i trengsel av åndelig-moralsk art: Gud forlater synder og befrir fra syndens makt, Salme 40:12-18, Salme 51:8-14.Frelsen er ikke bare negativ, men også positiv. Den skaper en tilstand av ytre velstand og indre harmoni og lykke som følge av Guds velsignelse, Salme 21:1-7, 85:10-14, den gir glede i hjertet, Salme 51:14, den gjør trygg, utløser lovsang og gir delaktighet i det guddommelige livs fylde, Salme 116:13, Jes.12:2-6, 61:10, gir opplevelser av Guds bevarende og undergjørende makt, Salme 119:14, og et langt liv under Guds beskyttelse og velsignelse, Salme 91:14-16..."

(Studiebibelen, Hermon forlag, Bind V, s.861-863)