2.Mos.20:12 "Du skal hedre og vise ære til din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg."
Hvor mange ganger har du hørt at du skal hedre din far og mor? 100 ganger? 200? Men hva gjør du med det? Og hvorfor skal du egentlig gjøre det? La oss se litt nærmere på det:
Du hadde aldri kunnet lese dette om det ikke var for dine foreldre. Faktisk så hadde du ikke vært til om det ikke var for at dine foreldre hadde gjort noe for det. Både det at du ble født, og at du har fått mat, drikke, klær, kjærlighet og omsorg er dine foreldres fortjeneste. Bare det er grunn god nok til å elske, ære, hedre og lyde våre foreldre så lenge de lever!
Men den viktigste grunnen til å hedre og ære våre foreldre er at Gud har sagt at vi skal gjøre det. Gud vet hva som er best for oss, og Ham selv. Bibelen er full av løfter til de som holder Guds bud, så det er i både din, og Guds, interesse at vi gjør det!
Dine foreldre har et ansvar for deg. Men du har også et ansvar for å lyde dem. På samme måte som Gud noen ganger kan be oss om å gjøre ting vi ikke forstår, kan det også være at dine foreldre vil be deg om å gjøre ting som du ikke nødvendigvis forstår. Da er det viktig at du gjør som de sier. De vet best! Om det skulle vise seg at de har feil er det likevel de som har ansvaret...
Noen unge mennesker i dag tror at det bare er i det Gamle Testamentet at det står at vi skal lyde våre foreldre, men det stemmer ikke. Se bare på hva Paulus sier:
Ef.6:1 "Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i Herren, for det er rett."
"Men hva med meg, da?", sier du kanskje. "Foreldrene mine er noen duster som aldri gjør som jeg vil, og de plager meg hele tiden." Vel, Paulus sier noe til dem også:
Ef.6:4 "Og dere fedre, egg ikke barna deres til vrede, men oppdra dem i Herrens tukt og formaning!"
Bibelen er veldig klar på hvordan våre foreldre skal være mot oss: De skal elske barna sine, og oppdra dem til å bli mest mulig lik Jesus. Problemet er at det ikke er ditt ansvar. "Livet er 10 % hva som skjer med deg, og 90 % hvordan du reagerer på det!" (J.C. Maxwell) Derfor skal vi som barn av våre foreldre adlyde dem, elske dem, og ære dem - uansett hva de gjør med oss!
Dette kan høres urettferdig ut, men se hva Paulus skriver videre:
Ef.6:5-8 "Dere slaver, vær lydige mot dem som er deres herrer etter kjødet, med frykt og respekt, i hjertets oppriktighet, som for Kristus, ikke med øyentjeneste, som slike som bare vil gjøre mennesker til lags, men som Kristi tjenere som gjør Guds vilje av hjertet. Gjør deres tjeneste med velvilje, som for Herren og ikke for mennesker. Og dere vet at alt det gode en gjør, skal enhver få igjen fra Herren, enten en er slave eller fri."
Her henvender Paulus seg til slaver, noe som vi selvfølgelig ikke tror at man skal være/ha, men oppfordrer dem likevel til å være lydige mot sine herrer. Mange mennesker ville sagt at slavene måtte kjempe for sin egen frihet, at de måtte rømme og komme seg bort, men Paulus sier altså at de skal være lydige og snille, og gjøre sin tjeneste med velvilje. Det er, menneskelig sett, ganske utrolig!
Kol.3:20-23 "Dere barn, adlyd deres foreldre i alle ting, for dette er velbehagelig for Herren. Dere fedre, gjør ikke barna deres bitre, så ikke de blir motløse. Dere slaver, adlyd deres herrer etter kjødet i alle ting, ikke med øyentjeneste som slike som vil gjøre mennesker til lags, men i hjertets oppriktighet, fordi dere frykter Gud. Og alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker."
En dag skal alle mennesker dømmes for det de har gjort på jorden. Du skal dømmes for hva du har gjort (ikke for hva andre har gjort mot deg), og dine foreldre skal dømmes for det de har gjort (også mot deg). Du er bare ansvarlig for det DU gjør, og hvordan du reagerer på det andre gjør mot deg.
Bestem deg derfor i dag at du skal være det beste barnet til dine foreldre. Og husk: Du skal bli forelder en gang selv. Det du sår skal du også høste.
Du er aldri alene! Vi har tidligere snakket om Den Hellige Ånd, bønn, tungetale m.m., og alt dette er gitt deg for at du lettere skal kunne hedre og ære dine foreldre.
Ord.27:9 "Salveolje og parfyme gleder hjertet. Det gjør også en venn som gir råd for sjelen."
Hva slags venner har du? Og hva slags venn er du? Dette er to meget interessante spørsmål, og det er lurt av oss å prøve å besvare dem ærligst mulig - helst hver dag!
Gode venner er venner som er der for oss når vi trenger dem! De er ærlige med oss når vi ber dem om råd, og det er lett å være ekte sammen med dem.
Hvis du ønsker å være en god venn er det viktig at du er trygg på deg selv, ærlig, og at du tør å være upopulær! Det er ikke noe mål i seg selv å være upopulær, men du må tore å være det! La meg forklare:
En god venn tør å fortelle deg hva han eller hun faktisk mener! Gode venner sliper hverandre, så man får lære seg selv, Gud, og vennen å kjenne på en best mulig måte. Gode venner er ikke nikkedokker som alltid stryker deg på ryggen, men de kan også sette deg på plass når det er behov for det.
Når kan det være behov for å bli satt på plass? Tenk deg f.eks. at du blir bedt om å kjøre noen til flyplassen. Dere er sent ute, og du tråkker for hardt på pedalen. Da er det godt å ha en venn som kan si i fra, så du ikke bryter loven. Venner som stryker deg opp etter ryggen ville bare spørre: "Hvor fort går bilen, egentlig..?"
Sørg for å ha rette venner! Og bestem deg i dag for å være en god venn for dine venner!
Sal.133:1 "Se hvor godt og hvor herlig det er for brødre og bo sammen i enhet!"
Hvorfor tror du Gud skapte flere enn et menneske? Jo, Gud skapte menneskene fordi Han trengte noen å dele sin enorme kjærlighet med. Han ville ha noen ha fellesskap med. Og vi er skapt i Guds bilde derfor trenger vi også noen å være sammen med, vi trenger noen å dele sorger og gleder med. Jeg har behov for å velsigne andre og jeg har behov for å bli velsignet. Vi er skapt med sosiale behov, og kanskje det viktigste av alt: Vi er mye sterkere og mer tilfreds når vi står sammen med andre.
Fork.4:9-10 "Det er bedre å være to enn en, for de får en god belønning for sitt strev. For hvis de faller, vil den ene reise opp sin venn. Men ve den som er alene når han faller, for han har ingen annen til å reise seg opp igjen."
Vi er skapt til å ha relasjoner til hverandre, dype og trygge relasjoner, relasjoner som kommer ut ifra at vi lever med Jesus hver dag, at Han er herre i livene våre.
Sal.25:4-6 "Vis meg dine veier, Herre! Lær meg dine stier! Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. Husk på din barmhjertighet, Herre, og din miskunn, for de er fra evighet av."
David var en mann som var veldig helhjertet, han gjorde flere store feil opp igjennom, men han bevarte hjertet sitt og var alltid ærlig med Gud. Derfor kunne Gud bruke han og la han lykkes som konge.
Med engang vi begynner å skjule ting i livet vårt enten det er for Gud eller for mennesker, da sliter vi altså. Gud ser alt, og det er umulig å skjule noe for Ham. Vær veldig ærlig med Gud, Han er den eneste som kan sette deg fri og reise deg opp igjen. Vær åpen med vennene dine, ikke prøv å ha et skall på utsiden om det er vondt på innsiden. Du må tørre å sette ord på ting. Det betyr ikke at du skal si alt til alle, men om det er noe vondt du bærer på så fortell det til noen du stoler på så kan dere bære byrden sammen.
Ord.18:24 (1988-overs.) "En mann med mange venner går det ille. Men det finnes venner som henger fastere ved en enn en bror."
Vi kan si det på en annen måte: En mann med mange "bekjente" går det ille. Men om du har vennskap som er åpne, ærlige, trofaste og fulle av respekt og tillit vil du få venner som henger fastere ved deg enn en bror. De aller fleste av oss har sikkert vanvittig mange bekjente, folk som vi hilser på, går sammen med litt av og til, snakker med en gang iblant men aldri om personlige ting. Ringer til bare om det er noe helt spesielt.
Det som er veldig viktig er at vi har noen få stykker kanskje bare ett par, som vi kan si alt til, som vi vet respekterer oss, en som kjenner oss ut og inn. Noe som er veldig trist er at mange mennesker går rundt og sliter med ting i livet men de sier det ikke til noen. Man bare biter tennene sammen og gjør seg harde: "Ingen skal se at jeg sliter." Vi lurer oss selv trill rundt om vi gjør det.
Men om vi har venner som vi åpner oss for og sier om det er noe vi sliter med, blir vi veldig sterke. Jo mindre vi skjuler for vennene våre desto sterkere bli vennskapet. Ha venner som du ber sammen med, som oppmuntrer deg og som du oppmuntrer.
Jak.2:23 "Og Skriften ble oppfylt, som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.' Og han ble kalt Guds venn."
Hvis vi leser sammenhengen rundt dette verset, så ser du at grunnen til at Abraham ble kalt Guds venn, var at han var rettferdig. Og hvordan ble han rettferdig? Gjennom å tro på Gud, og det Gud sier. I Abrahams tilfelle innebar det å være villig til å måtte ofre sin sønn, Isak.
Abraham blir kalt "troens far." Det har du helt sikkert hørt mange ganger før. Men, hvorfor blir han kalt det? I Hebreerbrevets 11. kapittel ser vi at han var så trygg på Gud at han tenkte at Gud ville reise Isak opp fra de døde hvis han ble ofret. I tillegg viste han en total overgivelse til Gud, som gjorde at han gjorde alt Gud bad ham om å gjøre. Selv om vi vet at det ikke er noe vi kan gjøre for å fortjene frelse og fellesskap med Gud, er det likevel at vi beviser vår tro på Gud gjennom de tingene vi gjør. Altså: En tro uten gjerninger er en død tro!
Dette var Abraham. Hvordan er det med deg? Er du en venn av Gud? Tror du på Gud, at Han vil sørge for deg i enhver situasjon, uansett omstendigheter? Viser du det i praksis med de handlinger du gjør, og de valg du foretar deg? Jeg håper det!
Ukens memoreringsvers:
Joh.14:6 "Jesus sier til ham: 'Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”
Hvor mange ganger har du hørt at du skal hedre din far og mor? 100 ganger? 200? Men hva gjør du med det? Og hvorfor skal du egentlig gjøre det? La oss se litt nærmere på det:
Du hadde aldri kunnet lese dette om det ikke var for dine foreldre. Faktisk så hadde du ikke vært til om det ikke var for at dine foreldre hadde gjort noe for det. Både det at du ble født, og at du har fått mat, drikke, klær, kjærlighet og omsorg er dine foreldres fortjeneste. Bare det er grunn god nok til å elske, ære, hedre og lyde våre foreldre så lenge de lever!
Men den viktigste grunnen til å hedre og ære våre foreldre er at Gud har sagt at vi skal gjøre det. Gud vet hva som er best for oss, og Ham selv. Bibelen er full av løfter til de som holder Guds bud, så det er i både din, og Guds, interesse at vi gjør det!
Dine foreldre har et ansvar for deg. Men du har også et ansvar for å lyde dem. På samme måte som Gud noen ganger kan be oss om å gjøre ting vi ikke forstår, kan det også være at dine foreldre vil be deg om å gjøre ting som du ikke nødvendigvis forstår. Da er det viktig at du gjør som de sier. De vet best! Om det skulle vise seg at de har feil er det likevel de som har ansvaret...
Noen unge mennesker i dag tror at det bare er i det Gamle Testamentet at det står at vi skal lyde våre foreldre, men det stemmer ikke. Se bare på hva Paulus sier:
Ef.6:1 "Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i Herren, for det er rett."
"Men hva med meg, da?", sier du kanskje. "Foreldrene mine er noen duster som aldri gjør som jeg vil, og de plager meg hele tiden." Vel, Paulus sier noe til dem også:
Ef.6:4 "Og dere fedre, egg ikke barna deres til vrede, men oppdra dem i Herrens tukt og formaning!"
Bibelen er veldig klar på hvordan våre foreldre skal være mot oss: De skal elske barna sine, og oppdra dem til å bli mest mulig lik Jesus. Problemet er at det ikke er ditt ansvar. "Livet er 10 % hva som skjer med deg, og 90 % hvordan du reagerer på det!" (J.C. Maxwell) Derfor skal vi som barn av våre foreldre adlyde dem, elske dem, og ære dem - uansett hva de gjør med oss!
Dette kan høres urettferdig ut, men se hva Paulus skriver videre:
Ef.6:5-8 "Dere slaver, vær lydige mot dem som er deres herrer etter kjødet, med frykt og respekt, i hjertets oppriktighet, som for Kristus, ikke med øyentjeneste, som slike som bare vil gjøre mennesker til lags, men som Kristi tjenere som gjør Guds vilje av hjertet. Gjør deres tjeneste med velvilje, som for Herren og ikke for mennesker. Og dere vet at alt det gode en gjør, skal enhver få igjen fra Herren, enten en er slave eller fri."
Her henvender Paulus seg til slaver, noe som vi selvfølgelig ikke tror at man skal være/ha, men oppfordrer dem likevel til å være lydige mot sine herrer. Mange mennesker ville sagt at slavene måtte kjempe for sin egen frihet, at de måtte rømme og komme seg bort, men Paulus sier altså at de skal være lydige og snille, og gjøre sin tjeneste med velvilje. Det er, menneskelig sett, ganske utrolig!
Kol.3:20-23 "Dere barn, adlyd deres foreldre i alle ting, for dette er velbehagelig for Herren. Dere fedre, gjør ikke barna deres bitre, så ikke de blir motløse. Dere slaver, adlyd deres herrer etter kjødet i alle ting, ikke med øyentjeneste som slike som vil gjøre mennesker til lags, men i hjertets oppriktighet, fordi dere frykter Gud. Og alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker."
En dag skal alle mennesker dømmes for det de har gjort på jorden. Du skal dømmes for hva du har gjort (ikke for hva andre har gjort mot deg), og dine foreldre skal dømmes for det de har gjort (også mot deg). Du er bare ansvarlig for det DU gjør, og hvordan du reagerer på det andre gjør mot deg.
Bestem deg derfor i dag at du skal være det beste barnet til dine foreldre. Og husk: Du skal bli forelder en gang selv. Det du sår skal du også høste.
Du er aldri alene! Vi har tidligere snakket om Den Hellige Ånd, bønn, tungetale m.m., og alt dette er gitt deg for at du lettere skal kunne hedre og ære dine foreldre.
Ord.27:9 "Salveolje og parfyme gleder hjertet. Det gjør også en venn som gir råd for sjelen."
Hva slags venner har du? Og hva slags venn er du? Dette er to meget interessante spørsmål, og det er lurt av oss å prøve å besvare dem ærligst mulig - helst hver dag!
Gode venner er venner som er der for oss når vi trenger dem! De er ærlige med oss når vi ber dem om råd, og det er lett å være ekte sammen med dem.
Hvis du ønsker å være en god venn er det viktig at du er trygg på deg selv, ærlig, og at du tør å være upopulær! Det er ikke noe mål i seg selv å være upopulær, men du må tore å være det! La meg forklare:
En god venn tør å fortelle deg hva han eller hun faktisk mener! Gode venner sliper hverandre, så man får lære seg selv, Gud, og vennen å kjenne på en best mulig måte. Gode venner er ikke nikkedokker som alltid stryker deg på ryggen, men de kan også sette deg på plass når det er behov for det.
Når kan det være behov for å bli satt på plass? Tenk deg f.eks. at du blir bedt om å kjøre noen til flyplassen. Dere er sent ute, og du tråkker for hardt på pedalen. Da er det godt å ha en venn som kan si i fra, så du ikke bryter loven. Venner som stryker deg opp etter ryggen ville bare spørre: "Hvor fort går bilen, egentlig..?"
Sørg for å ha rette venner! Og bestem deg i dag for å være en god venn for dine venner!
Sal.133:1 "Se hvor godt og hvor herlig det er for brødre og bo sammen i enhet!"
Hvorfor tror du Gud skapte flere enn et menneske? Jo, Gud skapte menneskene fordi Han trengte noen å dele sin enorme kjærlighet med. Han ville ha noen ha fellesskap med. Og vi er skapt i Guds bilde derfor trenger vi også noen å være sammen med, vi trenger noen å dele sorger og gleder med. Jeg har behov for å velsigne andre og jeg har behov for å bli velsignet. Vi er skapt med sosiale behov, og kanskje det viktigste av alt: Vi er mye sterkere og mer tilfreds når vi står sammen med andre.
Fork.4:9-10 "Det er bedre å være to enn en, for de får en god belønning for sitt strev. For hvis de faller, vil den ene reise opp sin venn. Men ve den som er alene når han faller, for han har ingen annen til å reise seg opp igjen."
Vi er skapt til å ha relasjoner til hverandre, dype og trygge relasjoner, relasjoner som kommer ut ifra at vi lever med Jesus hver dag, at Han er herre i livene våre.
Sal.25:4-6 "Vis meg dine veier, Herre! Lær meg dine stier! Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. Husk på din barmhjertighet, Herre, og din miskunn, for de er fra evighet av."
David var en mann som var veldig helhjertet, han gjorde flere store feil opp igjennom, men han bevarte hjertet sitt og var alltid ærlig med Gud. Derfor kunne Gud bruke han og la han lykkes som konge.
Med engang vi begynner å skjule ting i livet vårt enten det er for Gud eller for mennesker, da sliter vi altså. Gud ser alt, og det er umulig å skjule noe for Ham. Vær veldig ærlig med Gud, Han er den eneste som kan sette deg fri og reise deg opp igjen. Vær åpen med vennene dine, ikke prøv å ha et skall på utsiden om det er vondt på innsiden. Du må tørre å sette ord på ting. Det betyr ikke at du skal si alt til alle, men om det er noe vondt du bærer på så fortell det til noen du stoler på så kan dere bære byrden sammen.
Ord.18:24 (1988-overs.) "En mann med mange venner går det ille. Men det finnes venner som henger fastere ved en enn en bror."
Vi kan si det på en annen måte: En mann med mange "bekjente" går det ille. Men om du har vennskap som er åpne, ærlige, trofaste og fulle av respekt og tillit vil du få venner som henger fastere ved deg enn en bror. De aller fleste av oss har sikkert vanvittig mange bekjente, folk som vi hilser på, går sammen med litt av og til, snakker med en gang iblant men aldri om personlige ting. Ringer til bare om det er noe helt spesielt.
Det som er veldig viktig er at vi har noen få stykker kanskje bare ett par, som vi kan si alt til, som vi vet respekterer oss, en som kjenner oss ut og inn. Noe som er veldig trist er at mange mennesker går rundt og sliter med ting i livet men de sier det ikke til noen. Man bare biter tennene sammen og gjør seg harde: "Ingen skal se at jeg sliter." Vi lurer oss selv trill rundt om vi gjør det.
Men om vi har venner som vi åpner oss for og sier om det er noe vi sliter med, blir vi veldig sterke. Jo mindre vi skjuler for vennene våre desto sterkere bli vennskapet. Ha venner som du ber sammen med, som oppmuntrer deg og som du oppmuntrer.
Jak.2:23 "Og Skriften ble oppfylt, som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.' Og han ble kalt Guds venn."
Hvis vi leser sammenhengen rundt dette verset, så ser du at grunnen til at Abraham ble kalt Guds venn, var at han var rettferdig. Og hvordan ble han rettferdig? Gjennom å tro på Gud, og det Gud sier. I Abrahams tilfelle innebar det å være villig til å måtte ofre sin sønn, Isak.
Abraham blir kalt "troens far." Det har du helt sikkert hørt mange ganger før. Men, hvorfor blir han kalt det? I Hebreerbrevets 11. kapittel ser vi at han var så trygg på Gud at han tenkte at Gud ville reise Isak opp fra de døde hvis han ble ofret. I tillegg viste han en total overgivelse til Gud, som gjorde at han gjorde alt Gud bad ham om å gjøre. Selv om vi vet at det ikke er noe vi kan gjøre for å fortjene frelse og fellesskap med Gud, er det likevel at vi beviser vår tro på Gud gjennom de tingene vi gjør. Altså: En tro uten gjerninger er en død tro!
Dette var Abraham. Hvordan er det med deg? Er du en venn av Gud? Tror du på Gud, at Han vil sørge for deg i enhver situasjon, uansett omstendigheter? Viser du det i praksis med de handlinger du gjør, og de valg du foretar deg? Jeg håper det!
Ukens memoreringsvers:
Joh.14:6 "Jesus sier til ham: 'Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”
1 kommentar:
hei jeg har tenkt mange ganger på
hvorfor har ikke guden vår noen navn?
for alle andre i bibelen har jo navn å vi kaller jo alle andre gudene for gud, hvorfor har han ikke noe navn, vi bare sier hærre og ham og gud å sånn. det kan man jo si om alle de andre gudene og ham å hærre kan man jo si om masse annet?? jeg skjøner det ikke.
christina
Legg inn en kommentar